Bekjempelse av lakselus med redusert miljøpåvirkning: Lovende resultater ved bruk av flytende pellets med avlusningsmiddel

April 22, 2024
administrator

På grunn av de mange utfordringene knyttet til lakselus, søker akvakulturindustrien stadig etter forbedrede metoder for å fjerne lus. Et forskningsteam fra Akvaplan-niva og NIVA undersøker miljørisikoen knyttet til en innovativ metode: avlusingsmiddel i flytende fôr.

Forfattere: Kjetil Sagerup, Gro Harlaug Refseth, Magnus Drivdal, Eli Børve, Maj Arnberg, Pierre Blévin, Trude Borch (Akvaplan-niva), Pernilla Carlsson, Ian John Allan, Roger Raanti, Samantha Eslava Martins, Ailbhe Lisette Macken and Adam Lillicrap (NIVA)

Lakselus regnes som en av de største utfordringene for akvakulturindustrien i Norge og i andre land med mye oppdrettslaks. I tillegg til å økt risiko for at lus sprer seg til lokale arter og dyrevelferdsaspektet ved luseinfeksjon, påfører lakselus en økonomisk byrde på akvakulturselskapene på grunn av kostnader knyttet til avlusning. Både medisinske og ikke-medisinske metoder brukes for å bekjempe lakselus, men de har alle ulike ulemper knyttet til miljøpåvirkning, fiskens velferd og fiskens helse.

Sprøytemiddelet emamektin bensoat (EMB) er den aktive ingrediensen i lusemiddelene med salgsnavn Aquavet SLICE® og Slice Vet®. EMB har blitt brukt til å behandle laks i Norge i over to tiår. Det administreres vanligvis via pellets som fôres til fisken. Hvis pelleten ikke blir konsumert av fisken, vil de gjenværende pelletene som inneholder EMB ende opp på havbunnen. EMB vil også komme inn i marine sedimenter via fiskeavføring og urin. Det tar måneder, eller til og med år, før EMB blir nedbrutt i marine sedimenter. For å redusere miljørisiko og unngå bivirkninger på ikke-målrettede marine arter (for eksempel organismer som lever på havbunnen rundt fiskefarmene), må akvakulturindustrien sørge for ansvarlig bruk av dette avlusingsmiddelet. Mens Norge fortsatt mangler miljøgrenseverdier for EMB, har andre fiskeproduserende land som Skottland etablert strengere reguleringer (se https://www.sepa.org.uk/).

For en stund siden dukket det opp en ny idé for et avlusningsregime: bruk av EMB i pellets med positiv oppdrift (flytefôr). Til forskjell fra de synkende pelletene, vil det flytende fôret forbli på havoverflaten. Hvis for mange pellets observeres på overflaten, er dette en sterk indikasjon på å begrense fôringen og gir mulighet til å samle opp gjenværende pellets. Derfor kan denne nye metoden redusere miljøpåvirkningen.

Hvordan vi studerte dette

Prosjektet POSITIV OPPDRIFT kombinerte feltundersøkelser og teoretisk modellering for å undersøke om flytende medisin pellets medførte lavere miljørisiko sammenlignet med tradisjonell metode med synkende fôr. Storskala feltforsøk ble utført på to akvakultursteder i Nord-Norge. I feltforsøket ble fisken behandlet i en periode på 10 dager med enten synkende eller flytende fôr som inneholder EMB. Samtidig ble feltstudier utført for å måle konsentrasjonene av avlusningsmiddelet i vann- og sedimentprøver rundt akvakulturstedene. Prøvetaking ble gjennomført før, under og igjen etter fôringseksperimentet. Samtidig ble spredningsmodellering utført for å simulere spredningen av avlusningsmiddelet rundt lokalitetene etter behandling med de to forskjellige fôringsmetodene.

Hva vi lærte

Vi fant EMB i miljøet rundt anleggene etter begge fôringsmetoder. Dette var ikke overraskende gitt den lave nedbrytingshastigheten til EMB i miljøet. Konsentrasjonen av EMB i alle sedimentprøver var over de skotske grenseverdiene.

Modelleringen viste at EMB i vannsøylen forsvant raskt. Det meste av EMB som nådde sedimentet sedimenterte raskt i nærheten av merdene. I modellen ble det antatt at 2 % av fôret ikke ville bli spist, noe som resulterte i en modellert reduksjon på 4-7 % av EMB i sedimentet når flytende fôrpellets ble brukt.

Imidlertid fant vi mye lavere konsentrasjoner av EMB i sedimentprøver tatt i nærheten av merdene med flytende pellets sammenlignet med synkende pellets (opptil 50 % lavere). På samme måte var mengden EMB noe lavere i prøver fra vannsøylen der flytende fôr hadde blitt brukt. Disse lovende resultatene tyder på at denne innovative metoden for administrasjon av legemidler med flytende fôr kan redusere miljørisikoen fra avlusinger. Det må understrekes at disse resultatene er basert på én test bare, og feltforsøkene bør gjentas.

Feltundersøkelsen viste også at EMB-konsentrasjonene i sedimentprøver tatt 500 m fra anleggene var relativt høye, det vil si nær eller over grenseverdiene for miljøpåvirkninger satt av det skotske miljøvernbyrået.

Selv om metoden ser lovende ut, bør ytterligere risikoreduserende tiltak gjennomføres, da EMB-konsentrasjonene fortsatt var over de skotske EPA-grenseverdiene for miljøpåvirkninger.

Akvakulturanlegg under midnattsola i nord (Foto: Vegar Johnsen).

Om prosjektet:

Prosjektet “Miljørisikovurdering av ny metode for administrasjon av fôrlegemidler mot lakselus” (Positiv oppdrift) ble finansiert av FHF Fiskeri og havbruksnæringens forsknignsfond (FHF prosjekt nr. 901691). Prosjektet ble ledet av Akvaplan-niva i samarbeid med Norsk institutt for vannforsking (NIVA), Skretting og Salmo Pharma AS.

En engelsk versjon av artikkelen har tidligere vært publisert i Fram Forum: https://framforum.com/2024/03/…

Related Posts